Runar Næss
Info.
25 og 26 april 2009 holdt Runar Næss et vellykket seminar på Bømlo. Det var ca 30 påmeldte deltakere.

Litt om Runar Næss og hans arbeide:
Runar Næss har i en årrekke studert ulv og ulveatferd i USA under blant andre professor i etologi Dr. Erich Klinghammer ved Wolf Park, North American Wildlife Foundation, Institute of Ethology, Candy Kitchen Wolf Rescue, San Diego Zoo, The Yellowstone Institute og ved Anglian Wolf Society i England.
Han har flasket opp og sosialisert ulvevalper for Wolf Park, Anglian Wolf Society og Candy Kitchen Wolf Rescue, og levert ferdig sosialiserte ulvevalper til flere dyreparker i USA.
Runar Næss er den ene av to grunnleggere og fagansvarlig for Anglian Wolf Society (AWS), medlem av American Zoo and Aquarium Association (AZA), Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr (NAS) og faglig leder for Alpha-gruppen (www.alpha-gruppen.com). Han sitter for tiden i Ekspertgruppe Atferd hos Norsk Kennelklubb (NKK) og har i flere år sittet i hovedstyret for Dyrebeskyttelsen i Norge.

Næss har studert og arbeidet med ulv / hund krysninger (s.k. hybrider) i USA gjennom flere år og jobbet med innhenting, oppstalling, håndtering og omplassering av rundt 100 hybrider. Han er utdannet hundeinstruktør, eier av to Schäferhunder og tidligere oppdretter av Rhodesian Ridgeback.
Runar Næss foreleser i dag i forbindelse med utdanning av instruktører og oppdrettere ved de største organisasjoner og hundeskoler i Norden, er faglig veileder i fordypningsoppgave om ulv ved Norges Veterinærhøgskole (NVH) og en mye benyttet konsulent, foredragsholder og artikkelforfatter om tema ulv, hund og deres respektive atferder.

I 2007 og 2008 har han også vært faglig veileder og deltatt aktivt i TV-serien Dyrisk på NRK.

Hans motto: "I would rather be a seeker, than congratulate myself on what little I have learned".  - G. Karpinski

Forrige foredrag Runar Næss holdt på Bømlo (februar 2003) var en stor suksess, og vi håper mange er interesserte i å delta denne gangen også.

Se også:

http://www.alpha-gruppen.com/runar_foredrag.htm

Valpeutvikling - lek på ramme alvor

Av Runar Næss

 

”Alle vil ha barn, men ingen vil ha ungdom”

Jeg leser teksten på T-skjorten til en tenåring. Sikkert smertelig berettigelse tenkte jeg - sett med en missforstått og rådvill tenåringens øyne. Voksne er ustanselig opptatt av små babyers behov, mens vi ofte totalt mister grepet når det gjelder de viktige behov som oppstår når barnet blir eldre og skal ut å møte den ”virkelige verden”. Barn og ungdom trenger blant annet læring i et miljø som skaper trygghet og kreativitet gjennom utfordringer, prøving og feiling – og ikke minst positive tilbakemeldinger om det de gjør riktig. Alt for stor fokus blir lagt på hva som gjøres feil.   

En dame som hørte jeg arbeidet med hunder fortalte uoppfordret at hun hadde tenkt å kjøpe en valp, og forsatte så å spørre hva jeg mente var den beste måten å straffe hunden på.

Jeg svarte høflig; ”Hvorfor i all verden skal du straffe den? Kan du ikke heller lære den hva du vil at den skal gjøre?” Damen så rart på meg – tydelig skuffet over at jeg ikke hadde greie på hund.  

 

Alle vil ha hundevalper, men ingen vil ha unghund , er vel ikke mindre sant - og viktigheten av aktiv veiledning i denne perioden av hundelivet ikke mindre missforstått, tror jeg.

Tidlig og aktiv sosialisering til ulike mennesker, dyr og miljøer er helt avgjørende for hvordan en valp eller unghund vil oppleve sin verden som voksen. Dette betyr ikke bare at unghunden skal eksponeres for andre hunder, mennesker og situasjoner. Det betyr at vi, hundeeieren, må informere hunden om hva vi vil den skal gjøre og hvordan den skal forholde seg til de ulike situasjoner, gjennom bruk av elementær læringspsykologi.

Det hjelper for eksempel lite å eksponere valpen for en mengde andre hunder, hvis den med det lærer at; med alle andre hunder skal jeg løpe rundt som en idiot og ikke høre på eieren min.

Eller den lærer at; med alle andre hunder skal jeg sloss og ”vise at jeg er tøffest i verden” – og ikke høre på eieren min.

Vi må være bevisst på hvilke signaler vi gir hunden i enhver situasjon, og vi må være bevisst på hva situasjonen i seg selv kan lære hunden – hvis vi ikke gir en konstruktiv tilbakemelding.

 

Hva kan du gjøre?

Etter at hunden er født er det lite du kan gjøre med avlsarbeidet, så din oppgave som hundeeier består nå av å tilrettelegge for ulike typer læring. Tidlig læring (pregning) i valpens første 8-9 uker er oftest overlatt til oppdretter, så bevisst valg av en kyndig oppdretter blir noe av det eneste, men også viktigste du kan gjøre her. Alle oppdrettere er ikke like! Lær deg om valpens behov og om optimal fysisk og psykisk utvikling for nettopp din rase. Når du har funnet en oppdretter som har det temperament du vil ha i hunden, og gjør den jobben du vil de skal gjøre i valpens ulike faser – først da er du klar til å kjøpe hund.

Når valpen er vel i hus starter en ny fase. Nå må du selv tilrettelegge for at valpen skal lære regler og ”korrekt” atferd i en helt ny verden, full av rare vesen og unaturlige situasjoner – for en hund.

 

Her er en enkel og generell ”huskeliste” for hva en valp bør være igjennom i sine første 12 uker

- modifisert med tillatelse fra Pat Schaap’s originale ”Rule of 7’s”.

Antall uker og tallet ”12” har jeg her valgt for å legge ansvaret både på oppdretter og valpekjøper. Oppdretter har de første 8-9 ukene til å starte sosialiseringsprogrammet, mens valpekjøper har ansvar for å følge opp videre til 12. uke - i denne modellen. Men det er ikke slutten på sosialisering – bare et eksempel på ”mønsteret” som er brukt her.

Bruker du  16 uker, skal alle tall erstattes med - nettopp ”16”. Det betyr selvfølgelig ikke at verken ”12 ”eller ”16” er noen øvre eller nedre begrensning – mer en måte å huske på.

Langt fra et komplett sosialiseringsprogram altså, men et eksempel på hvordan du selv kan sette opp en plan for din egen valp – ut fra rase, personlighet og de miljø den kommer til å leve i.

 

  • Minimum 12 ulike underlag: Parkett, teppe, fliser, trespon, asfalt, betong, gress, vått gress, vann, snø?, søle, singel, fjell, mose & lyng, på et bord, på en stol, skrå flater, osv..
  • Lekt med 12 forskjellige leker: Kosedyr, stor & liten ball, harde leker, leker med lyder, leker i tre, plast og kartong, melkekartong, leke i metall, bilnøkler, tau, osv..
  • Opplevd 12 ulike miljø: Hjemme (inne), hjemme (ute), fremmed hus, bil, garasje, skolegård, sjøen, elv/foss, vaskerom, bensinstasjon, kjeller, heis, butikk, tog stasjon, skog, motorvei, veterinær (bare hilse på og få masse godbiter), osv., osv..
  • Møte og samhandle med minst 12 nye personer: Barn (alle aldere), voksne (mest menn), eldre (også mest menn), rullestolbrukere, folk på krykker, i regntøy, på ski, folk i motorsykkelutstyr (inkl. hjelm), med hatt, solbriller, paraply, osv..
  • Eksponert for minimum 12 ulike og uvanlige lyder: Klapping, synging, vaskemaskin, støvsuger, dørklokke, garasjeport, buss/lastebil, motorsykkel, tordenvær, fyrverkeri, skudd, slagdrill, andre dyr (hest/ku, osv.), gressklipper, osv.. Her er det viktig å alltid følge med valpens reaksjon og legge lydnivået så lavt at valpen ikke blir skremt! Den kan vise interesse, men ikke frykt. Gradvis økning og masse belønning (mat/lek) for å ignorere lyden er nøkkelen her. Selv bruker jeg, i tillegg til naturlige lyder, også CD-plater med ca.500 ulike lyder som spilles (gradvis sterkere) fra valpene er 4-5 uker gamle.
  • Eksponert for minst 12 bevegelige objekter: Sykkel, skateboard, jogger, biler, mopeder, skurefilla, barn som spiller fotball, frisbee, katter/ekorn/hester og lignende som løper, modellfly, osv.. Disse objektene skal ikke jages – kun observeres! Belønn ro!
  • Oppleve 12 ”utfordringer”: Klatre over/ inn i/ ut av/ gjennom en pappeske, gå gjennom papp rør, opp trappetrinn, over hindringer av ulik form og materiale, leke gjemsel, nærme seg en oppslått paraply, ballansere på ujevnt og ustødig underlag, få godbiter ut av en flaske eller lignende, klatre over kosteskaft/trestamme, osv.. Oppgavene må tilpasses rase, alder og individ – og ikke være vanskeligere enn at valpen lykkes.
  • Håndtert av alle familiens medlemmer minst 12 ganger i uken: Løft over bakken, hold mot brystet, legg på fanget, ta på/i ører, ta i munn, ta ”tempen”, berør labber, klipp negler, hold rolig på et bord (type; veterinærbesøk), børst pels, av/på med halsbånd osv..
  • Fått mat fra 12 ulike fat og/eller situasjoner: Metallskål, plastskål, papp plate, fra toppen av en snudd skål, fra hånden, rett fra bakken, i en Kong-ball, strødd utover, osv..
  • Spist på 12 forskjellige steder: På kjøkken, i stuen, på terrassen, på gresset, i bur, i bilen, i skolegården, på hytta, i garasjen, under en paraply, i ett telt, nær en skytebane (uten skudd), på venteværelse til veterinæren, i fremmed hus, osv..
  • Lekt med 12 ukjente valper (og/eller rolige hunder) så mye som mulig: Under oppsyn og i trygge omgivelser. Unngå mas (stress) og overdreven aggresjon mellom valpene. Gi dem oppgaver og utfordringer som beholder roen.
  • Vært alene 5 til 45 minutter 12 ganger i uken: Uten familie eller andre hunder til stede, helst når valpen er trett - og alltid i trygge omgivelser. Gradvis utvikling fra å være alene med kullsøsken - til uten andre tilstede. Tilpass etter valpens alder og personlighet.
  • Gått i bånd (kobbel) minst 12 ganger - på minst 12 forskjellige steder: Bruk gjerne sporsele (sykkelsele) vekselvis, eller i stedet for halsbånd. Halsbånd bør ikke brukes som redskap for straff.

 

Pass på at alle opplevelser er positive og trygge for valpen. Et hvert nytt element eller ny utfordring som overkommes skal belønnes med godbiter og masse ros. Gå saktere fram og/eller skap mer avstand til fryktobjektet hvis valpen blir redd. Husk alltid at det er avreageringen (det å overkomme frykten), utforske eller ta kontakt som skal belønnes – ikke frykt eller passivitet!

 

Stress – god venn og farlig fiende

All stress er ikke av det onde. Stress er en viktig overlevningsmekanisme som gjør oss i stand til å reagere ekstremt i dramatiske situasjoner, og dermed øke vår mulighet for å leve lenge(r) og reprodusere (mer). I så måte setter jeg personlig stor pris på denne typen stress.

Men hele livet består ikke av ytterliggående situasjoner. Når stress dukker opp med stor hyppighet og/eller i irrasjonelle situasjoner, så skapes over tid en negativ effekt som skader oss både fysisk og psykisk – og faktisk reduserer nettopp de egenskaper stress er ment å gi støtte til.

Dette gjelder ikke bare 45 år gamle foretningsmenn med hjerteproblemer og dårlig forplantningsevne (har jeg blitt fortalt). Det gjelder i høy grad også våre hunder, som ofte lider en brå og utidig død (les: avlivning) på grunn av atferdsproblemer relatert til stress. Ikke rent sjelden kommer disse problemene i form av biting – ofte biting på barn. Selv en velfungerende, sosial hund kan med andre ord bite og dermed potensielt, i hvert fall i samfunnets øyne, være farlig – hvis ikke vi kan kontrollere stresset. Som vi vet fra andre forelesere så kan unødvendig høyt stress starte sin utvikling allerede før valpen blir født (prenatalt), så det er aldri for tidlig å tenke stressreduksjon. Rolige omgivelser, trygghet, avpasset aktivitetsnivå, positive treningsmetoder og krav tilpasset hundens kunnskap og evner, trening i ballanse og kroppskontroll, massasje, med mer, kan være med å dempe eller forebygge stress – og dermed faren for et (ofte) ukontrollert bitt.

 

Konklusjon

Folk har ofte sagt til meg; ”For en flott hund du har. Du er jammen heldig. Det må være deilig å ha en så rolig og fin hund?”. Jeg svarer konsekvent; ”Jo takk – men det ble ikke bare sånn!”

Ikke alle tar poenget med en gang, men det er viktig at folk forstår at det å få en trygg og rolig hund ikke er en selvfølge. Det krever bevisst arbeid fra eierens side, helt fra utvelgelse av rase, kjønn, avlslinje, oppdretter, valpens plass i hjemmet, tid med valpen, valpekurs, fysisk og ikke minst mental stimulering, miljøberikelse, lydighetstrening, osv., osv..

Selvfølgelig kjenner du også mange folk som ikke har tenkt over noen av disse tingene og allikevel fått en OK hund, men det er et sjansespill som hele hunde-Norge må betale for når det går galt. Det kan nemlig gå fryktelig galt – ingen bør være i tvil om det.    

 

Kravene til oss hundeeiere (og dermed våre hunder) blir stadig strengere, og det som var OK for 10-20 år siden er kanskje ikke like greit i dag. ”Farlige hunder” har blitt et begrep i pressen, og dermed også i folks bevissthet. Da jeg vokste opp hadde vi helt vanlig veps og bier rundt huset

– nå har vi ”morderveps” og ”dødsbier”! Rundt i bygda sprang det hunder over alt, og man bekymret seg stort sett bare for at hundene kunne bli overkjørt i trafikken – nå har vi ”drapshunder”, egen lov om ”farlige hunder” og folk snakker stygt til oss om vi ikke har hunden i bånd! 

Det er en utfordring for oss hundeeiere å skape motvekt til denne uheldige overfokuseringen på hunders ”farlighet”, ved å vise publikum at hunder generelt sett ikke er farlige, men til stor nytte og glede for hundretusener av mennesker i Norge hver eneste dag.  Grunnlaget for dette legges gjennom godt avlsarbeid - og ved korrekt sosialisering og trening av valper og unghunder.

 

Flokkdynamikk hos ulv

"The wolf is neither man's competitor nor his enemy. He is a fellow creature with whom the earth must be shared."                  ~ L. David Mech

 

De seneste årene har jeg hørt og lest utsagn som skulle tilsi at det ikke eksisterer begrep som ”flokkstruktur” eller ”lederskap” hos hunder. Bruken av ordet ”Alfa” (alfa = den 1. bokstav i det Greske alfabet) om et leder-individ har også vært satt under tvil. Det henvises da som regel til en vitenskaplig artikkel av verdens fremste ulveforsker, L. David Mech (utt.; Mitsch), angående flokkstruktur, dominans og lederskap hos ulv. Nevnte artikkel skal, slik jeg har forstått argumentene, gi grunnlag for å konkludere at de nevnte egenskapene egentlig ikke finnes – i hvert fall ikke hos ulv. Som igjen skulle gi grunnlag for at det samme gjeller hos hund.

 

Jeg har alltid funnet dette litt underlig, men ”greit nok”. Siden hundeverdenen uansett er full av merkelige fenomén, tolkninger og en flyktig terminologi, har jeg aldri antatt at det sikkert finnes en god forklaring. Uansett - som den nysgjerrige sjel jeg er – og siden jeg kjenner Dave Mech personlig og leser alle Mech’s artikler (som omhandler ulv), bestemte jeg nå endelig å se litt nærmere på hvor disse utsagnene kunne stamme fra, og hva som egentlig sto i Mech’s artikkel. Hadde jeg oversett noe vesentlig? Var det en artikkel jeg ikke hadde lest? Har jeg rett og slett mistet grepet?

 

Aktuelle artikler

For de som ikke kjenner til David Mech, så er han en autoritet blant ulveforskere verden over. Han jobber som seniorforsker og biolog for US Government, sitter i utallige nasjonale og globale grupper angående forvaltning av ulv og har stort sett en finger med i alt som har med ulv å gjøre. Ingen levende person har mer erfaring om vill ulv enn Dave Mech – udiskutabelt.  

Et raskt tilbakeblikk produserte tre artikler som omhandler lederskap hos ulv, og med Dave Mech som forfatter eller medforfatter. Alle skrevet i perioden 1999 – 2002.

Den tidligste heter; “ Alpha status, dominance, leadership, and division of labor in wolf packs”, og omhandler 13 sesonger med observasjoner av en flokk polarulver (Canis lupus arctos) på Ellesmere Island. Mech påpeker her at de fleste studier av den sosiale dynamikken hos ulv til nå, har vært utført på ulv i fangenskap (unaturlige omgivelser). Typisk resultat av disse studiene har vært beskrivelsen av individer som alle kjemper om dominans innad i en gruppe, men som blir holdt under kontroll av et ”alfa”-par – en alfa-hann og en alfa-tispe. Det har sannsynligvis vært riktig å beskrive et slikt dominans-hierarki med alfa-, beta-, omega-individer, osv. for varierte grupper i fangenskap, siden de fleste arter i en slik kunstig situasjon og struktur ofte lager et hierarkisk system.

Forsøk på å bruke dette systemet og tilknyttede atferd for å beskrive strukturen hos ulv i naturen har derimot ført til uttallige missforståelser, påpeker Mech. Spesielt konseptet med ett alfa-individ som ”den store leder” over en gruppe andre voksne ulver, er høyst misvisende. Mech sammenligner dette med, om man gjorde en studie av familier og sosial atferd hos mennesker, og observasjoner utelukkende ble foretatt i flyktningleire.    

 

Dave Mech konkluderer derimot i sin artikkel, at en typisk ulveflokk i naturen består av hva best kan beskrives som en familie. Voksne foreldre med barn i noe ulik alder, der familiens gjøremål og aktiviteter styres av de voksne i gruppen, etter en jevn arbeidsfordeling. Tispa har i hovedsak oppgaver som forsvar og stell av valpene, mens hannen typisk er den som leder matsøk og vandring i forbindelse med jakt eller flytting. Valpene forblir i gruppen til de er ett eller to år gamle, og bare noen få holder stand i flokken til de er over tre år. Disse deltar også i jakt, forflyttning, forsvar og andre gjøremål etter alder og evne. Tross noen sesongmessig forandringer, fungerer familien som en enhet gjennom hele året.  Fremmede ulver er bare sporadisk velkommen inn i gruppen, og da vanligvis for å erstatte en ”ledig plass” i familien – ofte som en av de reproduserende voksne (fosterforeldre). Mech’s beskrivelse støttes av utallige observasjoner siden 1944 og til nyere tid, selv om ingen av disse har vært studier i stor skala.

Det er verdt å merke seg at også Norsk forvaltning nå bruker begrepet ”familiegruppe” om viltlevende ulveflokker. To voksne individer og ett yngre individ (totalt 3) blir å regne som en familiegruppe i Norge.       

 

 

Alfa eller ikke alfa?

”Alfa” indikerer den øverste i et hierarki, og en alfa-ulv vil således være den øverste (ledende) ulven i hele flokken – og dermed også den som parer seg. Hos ulv i fangenskap sees et tydelig skille mellom kjønn, så der finner vi to klare hierarki, typisk ledet av en alfa-hann og en alfa-tispe. Historisk sett har man forsøkt å forutse hvilke individer som var typisk ”alfa- materiale”, finne typiske karakteristikker, temperament eller annet som kunne fortelle om en ung ulv kom til å bli så kalt ”alfa” (leder) eller ”omega” (underlegen) som voksen. Dette har vært totalt forgjeves – noe jeg selv kan bekrefte etter utallige vennskaplige veddemål.

 

Nei – Mech hevder at alle unge ulver har potensialet til å bli reproduserende ulver, og når de så gjør blir de automatisk ”alfa”. En individuell ulv kan således ikke ha en medfødt, permanent ”sosial status”. Det er alt for mange tilfeldigheter og miljømessige variasjoner til at dette skulle ligge i noe enkelt karaktertrekk eller egenskap. Alle ulver som forlater sin opprinnelige familie parer seg i de nærmeste årene med en annen ulv, hvis de bare lever lenge nok. Dødeligheten er dobbelt så stor blant de ulvene som vandrer ut, enn blant de som fortsatt forblir i flokken.

 

Beskrivelsen av en ulv som ”alfa” antyder ofte dens rolle som øverst i et ”dominans-hierarki”. Dette er i naturen ikke en adekvat beskrivelse, siden alfa-hannen og alfa-tispa i virkeligheten bare er de individene som er foreldre til resten av flokken. Alle foreldre er dominant ovenfor sine barn, så ordet ”alfa” gir egentlig ingen relevant informasjon. Reproduserende hann/tispe, foreldre, mor/far, matriark/patriark, vil alle være mer treffende betegnelse enn ”alfa”. Konkurranse med andre ulver utelukkende om dominans er svært sjelden – om det eksisterer i det hele tatt. Gjennom mine 13 sommere på Ellesmere Island så jeg ingen, sier Mech.

Undertegnede har tidligere i Canis fortalt eksempelet om leder-ulven i ”The East Fork Pack” i Alaska, som bare hadde tre ben å gå på, etter å ha fått frambenet ødelagt i en fot-saks. Tross dette var han leder i flokken under 10 år – før han døde av hjerteinfarkt under en jakt på Caribou (Rangifer tarandus). Når flokken var på vandring, stoppet de andre i gruppen og ventet på ham når han ble sakkende for langt bakut.

 

Et tilfelle der ”alfa” fortsatt er et dekkende begrep, er i større flokker der flere valpekull blir født samme år (6-8% av alle flokker). Da vil det være minst to reproduserende tisper, og én vil være dominant over den andre. Det vil normalt være en datter til det opprinnelige foreldreparet som får valper, og den eldre matriarken vil være ”alfa” (dominant) over denne. Siden de to ofte deler samme hi under dieperioden, kan det være vanskelig å vite hvilke valper som tilhører hvem, og følgelig også antall valper produsert av den enkelte tispe.

Alt dette høres ut som bare å være ulik oppfattning om terminologi, men poenget er ikke terminologien i seg selv, men hva den indikerer – hva folk assosierer med ordet ”alfa”. Nemlig et rigid, maktbasert dominans-hierarki. Det er denne tankegangen Mech vil bort fra, og som han mener er feilaktig – ikke ordet i seg selv. Mech og andre bruker nå mye det engelske ordet ”breeder” (avlsdyr) som navn på de to leder-ulvene.  

 

Dominans og underkastelse

Det er i biologien stor diskusjon om selve konseptet ”dominans-hierarki” eller ”hakke-orden”, der tilsynelatende likverdige individer konkurrerer om dominans (rang) innen en gruppe. I en viltlevende ulveflokk har dette ingen likhet med hva man i dag vet om slike grupper. Dominans synes i det hele tatt å ha mye mindre betydning enn tidligere antatt gjennom studier av ulv i fangenskap.

Der dominans konkret utvises (gjennom kroppspositur) er det som regel tilknyttet mat, og dominans gir foreldrene mulighet til å fordele en begrenset mengde mat til sine yngste valper (årets valper). Eldre valper kan også være med å gi de yngre mat, selv om disse blir dominert av foreldrene, men ikke av de yngste valpene. Sosial dominans ser således ut til å ha sin vesentligste funksjon i å bestemme hvem som skal få den tilgjengelige maten. Mech observerer at; kroppspositur er det eneste gjennomgående dominanssignal som indikerer rang eller posisjon innad i flokken.

En annen dominant atferd som utvises regelmessig er duftmarkering (inkl. skraping). Her markerer begge de reproduserende dyrene, men ingen andre i flokken. Hvis en annen i gruppen markerer er dette et tegn på økende dominans og betyr i praksis at denne er på vei ut av flokken. Enten etter ”eget hode” -- eller på klar anvisning fra sine foreldre.  

 

”Aktiv underkastelse”, der et individ nærmer seg en annen, delvis krypende med lav hale og så søker opp i ansiktet på denne, synes primært å være en tiggeatferd, eller en motivasjon for at foreldrene skal overlevere mat, eller skaffe mer mat. Tigging av mat og aktiv underkastelse er som regel umulig å skille fra hverandre hos viltlevende ulver.

”Passiv underkastelse”, der en ulv legger seg over på siden eller rygg og lar en annen ulv snuse på seg, er mindre vanlig enn den aktive underkastelsen. Faktisk kan underkastelse i seg selv (begge typer) være vel så viktig i å skape gode, fredfulle relasjoner i flokken som det å utvise dominans. Mech påpeker at siden en ulveflokk er sammensatt nettopp som en familiegruppe, faller hvert individ automatisk på plass i en struktur, og behovet for dominans eller annen ”kontrollmekanisme” bortfaller i stor grad. Seksuell konkurranse er heller ikke vanlig, siden de fleste valpene flytter ”på hybel” før de er to år (les: kjønnsmoden) – og nesten alle før de blir tre år. 

 

Eiendomsretten

Viktig å merke seg for oss hundeeiere er at det finnes en ”sone” rundt ulvens (og hundens) munn, der ”eiendomsretten” overskygger andre regler og mekanismer i gruppen. Den mat eller gjenstand en ulv har i munnen er med andre ord ikke objekt for vanlige regler om ”dominans” eller ”rang”. Slikt ”særeie” går på tvers av øvrig flokkstruktur, og det er opp til hver enkelt ulv/hund å forsvare (eller ikke) det den besitter. Dette gjelder også så kalt ”underdanige” (ranglave) voksne individer. Atferden har vært observert likeverdig hos vill ulv, som ulv i fangenskap.

 

Artikkelen til Mech tar også for seg forholdet og arbeidsfordelingen mellom de to foreldredyrene, men for å gjøre en lang historie kort: De som er lykkelig gift vet allerede hvordan dette er. De som er skilt har noe å lære av ulven – og de som har dette foran seg bør snarest sette seg ned og studere hvordan en ”dum” ulv kan ha et langt og fruktbart liv med samme partner, mens vi ”intelligente” mennesker går på tryne i veggen gang på gang. Med åpne øyne og høy hastighet. Jeg sier ikke mer.   

 

Den andre artikkelen av Mech;

  Leadership in wolf, Canis lupus, packs” er i stor grad en litraturstudie om hva som har vært observert og skrevet om ulv og lederskap fra tidligere. Her påpeker Mech det faktum at svært lite har noen gang vært skrevet om lederskap hos viltlevende ulv. Takket være ulvens flyktige og tilbaketrukkede natur er bare en håndfull observasjoner beskrevet. Ingen tidlige forfattere konkluderer med annet enn at både den reproduserende hannen og den reproduserende tispa (”alfa-paret”) leder an i gruppens ulike gjøremål. Mech presenterer også her sin definisjon av ordet ”lederskap” som: ”......atferden til én ulv som utvilsomt kontrollerer, forvalter og styrer atferden til flere andre”.  

 

Siden en ulveflokk nesten alltid faktisk er en familiegruppe, så er den helt naturlige strukturen i gruppen at barna følger sine foreldre. De yngste barna (årets valper) følger også naturlig sine eldre søsken (åringer eller eldre). I noen familier finnes også eldre individer, over reproduktiv alder, og det er tenkelig at disse i egenskap av sin erfaring også leder noen aktiviteter. Disse er underlegen det reproduserende paret, men deltar typisk i jakt og barnepass.

 

Oppvåkning og matsanking  

Typisk for en ulvefamilie er at valpene forholder seg relativt rolig i påvente av at foreldrene skal våkne etter hvilen. Selv om valpene er aktive, tar de ikke direkte kontakt med foreldrene før disse er våken og aktive – selv om det skal sies at det ofte er valpenes aktivitet som nettopp vekker foreldrene. Tispa våkner oftest først. Hun ser også ofte ut til å vekke hannen og oppmuntre denne til å skaffe mat – særlig når det er små valper i familien. Et omfattende hilseritual følger alltid etter oppvåkningen. Etter som valpene blir eldre blir tispa stadig oftere med hannen og eventuelt andre voksne ut på jakt. Typisk for hele året unntatt parringstiden, er at hannen oftest leder gruppen ut på jakt – to til fire ganger så ofte som tispa. I parringstiden går den reproduserende hannen oftest bak tispa, for å vokte henne fra andre hanner og ha kontinuerlig kontroll med løpetiden. Etter paringstiden, når tispa er gravid, går hun i trygghet bak den beskyttende hannen igjen.

Siden ulver ofte følger skogsveier, stier, frosne elver og andre ”motorveier” i terrenget, er det i perioder utvilsomt innlysende for alle i gruppen hvor de er på vei. Ved slike tilfeller er det observert at nærmest hvem som helst i gruppen kan ta ledelsen for en stund.

 

Jakt 

Ved angrep på større byttedyr er det reproduserende paret (foreldrene) igjen ledende i å initiere og presse gjennom angrepet. Den reproduserende hannen er oftest først av de to. Gjennom timelange observasjon av harejakt på Ellesmere Island, var derimot alle i flokken like aktive når de hadde en mulighet. Åringer løp oftest etter harene, og ”far” lå mange ganger i bakhold og snappet harer som ble jaget av en åring – for så å gi den til åringen eller valpene. Dette ble observert i fire tilfeller. Åringene tigget også vesentlig oftere mat hos hannen (far) enn hos tispa (mor). Den reproduserende tispa fanget bare to harer under all tid jakten pågikk, og forsøkte spise begge selv.

Det ubesvarte spørsmålet Mech nå stiller er: ”Utviser den reproduserende hannen lederskap fordi han jakter og bringer mat tilbake til den reproduserende tispa? Eller utviser den reproduserende tispa lederskap fordi hun tar kontroll over maten som hannen bringer tilbake?”

 

Valpestell

Naturlig nok tilbringer den reproduserende tispa atskillig mer tid med de unge valpene enn det hannen gjør. Hun tar også mer ”ansvar” og initiativ for valpenes velvære, selv om alle de voksne individene i gruppen deltar i å skaffe mat, leke og generelt utviser omsorg for dem. Moren er også den eneste ulv som er observert å bære valpene fra et sted til et annet.

 

I ulveflokker der flere enn én tispe får valper samme år, er lederrollene innad i gruppen svært uklare. Inntil tre kull i samme flokk har vært observert (Yellowstone), men det har ikke vært tilstrekkelig observasjoner på dette til å konkludere noe om lederskapet – annet enn at det nok er meget kompleks. Mech antar at den eldste reproduserende tispa som regel er moren til den yngre reproduserende tispa, og følgelig fortsatt har en dominant og ledende rolle i flokken. Den yngre tispa vil kanskje knytte seg til sine egne valper med tiden, som igjen trolig fører til at flokken opplever en midlertidig eller permanent splittelse.

 

 

Lederskap?

Sist, men ikke minst finnes artikkelen: “ Leadership behavior in relation to dominance and reproductive status in gray wolves ”. Denne er ikke skrevet av Mech, men i hovedsak av biologen Rolf O. Peterson. Undertegnede har møtt Rolf (utt; Ralf) flere ganger både i Sverige og USA, og foruten at han besitter et brennende engasjement for ulv, er han usedvanlig stillferdig og sympatisk. Han er professor ved Michigan Technological University, og har ledet studier av ulv & elg/moose (Alces alces) på Isle Royal i en mannsalder. Ja, Rolf Peterson er selve Isle Royal, selv om han overtok jobben etter Dave Mech -- som her bare er medforfatter. Douglas Smith er en annen medforfatter som er usedvanlig kunnskapsrik, og et sympatisk bekjentskap. Doug (utt; Døgg) startet sin karriere på samme sted som undertegnede (Wolf Park, Indiana), og har nå vært leder for overvåkning og studier av ulvebestanden i Yellowstone i snart 12 år. Dette er også studieområdet der 499 timer med observasjon danner grunnlaget for nevnte artikkel.

 

Men, til selve artikkelen om lederskap, dominans & reproduksjon hos ulv; og da trenger vi å definere litt terminologi først. ”Dominant individ”; er en ulv som fordelaktig kan kontrollere atferden til en annen ulv. ”Flokkleder”; er det/de individer som til en hver tid styrer hele flokkens bevegelser. ”Lederskap”; er ikke hva vi vanligvis tenker om lederskap, men definert ut fra følgende fem kriterier: Urinmarkering (1), hyppighet (2) og tid (3) i front av flokken under forflyttning eller jakt (frontalt lederskap), initiering av flokkatferd (4) og ikke-frontalt lederskap (5) (individ som bryter ut og leder flokkens aktivitet/retning fra en posisjon annet enn i front).  

Hvordan dominans og flokklederskap står i forhold til hverandre er faktisk svært dårlig dokumentert hos ulv i naturen. Det er også variasjoner i atferd mellom ulike flokker, og mellom ulike årstider.  Dominante ulver ble i denne studien aldri observert å underkaste seg andre ulver, ut fra tolkning av kroppspositur, blikk, hale- og øre-posisjon.

 

Litt statistikk

Markering ble observert 158 ganger, og i alle utenom 3 tilfeller var det et dominat, reproduserende individ. Ikke-reproduserende individer markerte aldri, og reproduserende ikke-dominante bare ytterst sjelden – og da når de dominante avlsdyra ikke var til stede. Flokklederskap viste store variasjoner innen, kjønn, sosial rang, årstid og i ulike flokker. I gjennomsnitt gikk avlsdyrene foran 78 % av tiden (lavest: 58 % - høyest: 90 %), som også korresponderte med den totale tiden de tilbrakte i ledelse. Flokkaktivitet ble initiert 40 ganger av en dominant, reproduserende hann, og 34 ganger av tilsvarende tispe – noe som utgjorde 75 % av alle observerte tilfeller. Dette demonstrerer tydelig den vesentlige rollen avlsdyra har i ledelse og henstilling til aktivitet i flokken.

Ikke-frontalt lederskap var sjeldent. Av de 15 tilfeller som ble identifisert var nesten alle reproduserende individer som gikk fra en tilbaketrukket posisjon og opp i ledelsen under vandring. Ulv vandrer som regel i en rett linje etter hverandre, særlig om vinteren. En ikke-reproduserende hann gikk opp i ledelsen tre ganger i løpet av vinteren, før han utvandret fra flokken. Sikkert greit for en nyetablert å kunne ”prøve seg” i litt trygge omgivelser først.

 

Konklusjon

Rolf Peterson konkluderer i sin studie (som er langt mer omfattende enn hva jeg har gjengitt her); at den tidligere missoppfattning (også i litteraturen) av en ulveflokk som styres av én dominant leder, typisk en ”alfa-hann”, rett og slett er feil. Det er derimot et lederpar, typisk det reproduserende paret i flokken som deler lederskap og arbeidsoppgaver. Investering i valpene er fordelt jevnt mellom begge kjønn, og reproduserende og ikke-reproduserende medlemmer av gruppen. Dette fraviker fra mange andre pattedyr, men tilsvare det mønster man ofte finner hos primater (inkl. menneske). Det finnes utvilsomt individuelle variasjoner angående alder, erfaring, tidligere allianser, temperament og så videre, men dette har aldri vært skikkelig dokumentert.

Selv om dominante avlsdyr sto for mesteparten av lederskapet under vandring, viser studien at også andre flokkmedlemmer kan lede i perioder. Slikt ”delt lederskap” kan være en fordel for gruppen som helhet, ved å fordele risiko på andre enn avlsdyrene. Det betyr allikevel ikke at disse sub-dominante individene automatisk har påvirkning på avgjørelser i flokken. Det er tvert i mot vanlig for disse å følge nøye med på hva de dominante lederdyra gjør til en hver tid. Avgjørelser kommer oftest fra en av de dominante ledere, selv om denne for øyeblikket ikke befinner seg i front. Skille mellom beslutningstagere (genuin leder) og et individ som midlertidig fronter en aktivitet er fortsatt helt klart, og påvirkes ikke av hvem som fysisk er ”i ledelsen”.  

 

Hunder

Så til det første store spørsmålet; Hva har dette med oss hundeiere å gjøre?

Grunnen til at undertegnede ikke har skrevet om temaet tidligere er at det for oss i ”ulve- bransjen” har vært kjent stoff i mange år, også lenge før det ble publisert. Jeg finner heller ikke resultatene i noen av studiene overraskende, så tanken hadde ikke slått meg at dette kunne være interessant. Men det er det jo! Det snur jo opp-ned på veldig mye vi tidligere har hørt (om ulv) i hundeverdenen. Det dokumenterer i stor grad at en ulveflokk ikke er et hierarki styrt av dominans. Mer en type demokrati, der lederskapet i stor grad gir seg selv gjennom at noen individer er foreldre, andre ikke -- som i en familie. 

 

Da kommer det andre store spørsmålet; Hva representerer hundeeieren for sin hund (Canis lupus familiaris)? Hva kan vi mennesker best sammenligne oss med, hvis vi nå godtar at hunden faktisk er en domestisert utgave av ulv – hvilket den utvilsomt er. Hvilken ”rolle” er det vi mennesker fyller i den strukturen som her skisseres? Kan vi over hode bruke denne familiestrukturen i hundehold? Hvorfor skulle vi det? Eller – hvorfor ikke?

Nå står det i hvert fall der, sort på hvitt – fra hånden til verdens fremste eksperter på ulv;

L. David Mech, Rolf O. Peterson, Douglas W. Smith med flere.

 

Undertegnede mottar gjerne kommentarer i sakens anledning på E-mail: n.runar@online.no

I del 2 av denne Canis-artikkelen skal vi nemlig se nærmere på lederskapsbegrepet også i andre sammenhenger – ikke minst dets betydning for hundeeiere.

 

For de som ønsker å lese nevnte artikler i sin helhet kan jeg glede dere med at de finnes på: www.npwrc.usgs.gov/pubs/pubs.htm

Klikk på linken til: Publications b y L. David Mech , så har du lesestoff for flere dager framover.

 

------------------------------------------------------------------------------

 

 

Ref.:

Mech, L. D. 1999. Alpha status, dominance, leadership, and division of labor in wolf packs. Canadian Journal of Zoology 77(8):1196-1203.

 

Mech, L. D. 2000. Leadership in wolf, Canis lupus, packs. Canadian Field-Naturalist 114(2):259-263.

 

Peterson, R. O, Jacobs, A. K., Drummer, T. D., Mech, L. D., and Smith, D. W. 2002. Leadership behavior in relation to dominance and reproductive status in gray wolves, Canis lupus. Canadian Journal of Zoology 80:1405-1412.

 

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Cecilie Egholm | Svar 30.09.2015 13.46

Vi er to studerende fra Roskilde Universitet. Vi skal skrive projekt om ulve. Vi har nogle spørgsmål til dig. Har du en mail hvor vi kan kontakte dig?

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

30.09 | 13:46

Vi er to studerende fra Roskilde Universitet. Vi skal skrive projekt om ulve. Vi har nogle spørgsmål til dig. Har du en mail hvor vi kan kontakte dig?

...
06.01 | 22:47

Hei! og gratulerer med ventande valp :)
Følg med på hjemmesiden vår og FB for oppstartstidspkt for treningane våre no etter jul. Dåke er velkomne der :)

...
06.01 | 14:33

Heia får snart ein lien kvalp av rasen bischo havanise da blir ein fam hund men tenkte kanskje da er lurt å sosialesera den md andre hunder

...
11.11 | 22:23

Me har faste fellestreninger onsdager kl 1800 v/Bremnes Ungdomsskule - agility treninger blir arrangert sporadisk (annonsert på FaceBook sida vår)

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE